Lønn på helligdager - hva må du tenke på?
Hva bør du som arbeidsgiver være klar over når det gjelder lønn på helligdager for dine ansatte og hvilke dager regnes som helligdager? Her får du svar på de vanligste spørsmålene våre eksperter på lønnstjenester får hvert år.
Er det forskjell mellom ansatte med timelønn og månedslønn?
Ja det er det. Problemstillingen rundt lønn for bevegelige hellig- og helgedager er i første rekke aktuell for de som er timelønnede. Ansatte som har avtale om fast månedslønn får utbetalt denne faste lønnen uavhengig av antall arbeidsdager eller fridager det er hver måned. Disse vil med andre ord får sin avtalte månedslønn, selv om de har fri på helge- og høytidsdagene i mai.
Hva gjelder for lønn på helligdager for timelønnede?
For de som er timelønnede må det skilles mellom lønn på 1. mai og 17. mai, og lønn for øvrige fridager.
Hvilke regler gjelder for lønn på 1. mai og 17. mai?
Når det gjelder lønn på disse dagene, reguleres dette av «Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager». Det er også gitt en egen forskrift til denne loven, «Forskrift om lønn 1. og 17. mai».
I henhold til disse reglene skal arbeidsgiver, for de som ikke er på arbeid 1. og 17. mai grunnet at virksomheten holder stengt, betale full lønn. Det er en forutsetning at disse dagene ikke faller på søndager eller andre helgedager.
Forutsetningen for rett til lønn på offentlig høytidsdag er at:
- arbeidstakeren har vært ansatt hos arbeidsgiveren i sammenheng de siste 30 dager før 1. mai og 17. mai, eller
- arbeidstaker er ansatt senere enn 30 dager før, og arbeidet er av minst 30 dagers varighet
Det er også et krav at arbeidstaker skulle vært på jobb denne dagen, om det ikke hadde vært høytidsdag.
Hva er konsekvensen av eventuelt fravær 1. mai og 17. mai?
Den ansatte taper retten til lønn 1. og 17. mai hvis vedkommende uten samtykke av arbeidsgiver forsømmer sitt arbeid siste virkedag før eller første virkedag etter en slik høytidsdag.
Dette gjelder likevel ikke om arbeidstakeren ved legeerklæring godtgjør at fraværet skyldes sykdom, har hatt ferie, eller plikt til å ivareta offentlig verv eller annen tvingende grunn. Dette følger av forskrift om lønn 1. og 17. mai pkt. VI.
Har arbeidstakeren rett på sykepenger for 1. eller 17. mai, kommer disse til fradrag i lønnen.
Hva med ansatte som jobber 1. mai eller 17. mai?
Ansatte som jobber 1. og/eller 17. mai, skal ha betalt for den tid vedkommende jobber, og har i tillegg krav på samme lønnstillegg som vedkommende måtte ha krav på etter avtale eller regulativ for arbeid på søndager. Foreligger det ikke en slik avtale, skal det gis et tillegg på minst 50% til vanlig lønn. Dette følger av forskrift om lønn 1. og 17. mai pkt. VII.
Har den ansatte rett til lønn på øvrige fridager når den ansatte ikke jobber?
Når det gjelder rett på lønn for øvrige fridager vil dette avhenge av avtale. Det er ingen lovbestemmelser som gir rett til lønn på disse dagene. Rett til lønn vil eventuelt følge av tariffavtaler eller andre avtaler.
Øvrige fridager også kalt "røde dager" kan være:
- 1. nyttårsdag
- Skjærtorsdag
- Langfredag
- 2. Påskedag
- 2. Pinsedag
- 1. Juledag
- 2. Juledag
Hva med ansatte som jobber på ”røde” dager utenom 1. og 17. mai?
De som må arbeide på søndager og/eller helligdager har rett på lønn for de timene som arbeides. Det er ingen regler som gir den ansatte rett til noe ekstra tillegg, men dette kan være nedfelt i tariffavtaler eller individuelle avtaler. Overtidsarbeid på søndag og/eller helligdager gir rett til ordinær overtidsbetaling.
Den ansatte har ikke i henhold til regelverket rett til noe annet eller høyere tillegg enn overtidsgodtgjørelse for andre dager. Her kan det være unntak om arbeidsgiver er bundet av tariffavtale eller har interne regler som gir bedre bestemmelser enn loven.